Riddersporer er en av de blomstene vi aldri slutter å prøve på. De er fantastiske snittblomster og vakre hageplanter, men i leirjorda på Abildsø har de aldri helt funnet seg til rette. Vi har plantet dem mange ganger og håpet at de skulle komme igjen år etter år, men ofte har de forsvunnet i løpet av vinteren.
Likevel har de alltid blomstret første året. Etter hvert har vi slått oss til ro med det: kanskje er det nettopp slik de vil være hos oss. Ikke som stauder, men som ettårige.
Når stauder blir ettårige
Mange stauder blomstrer allerede første sesong, mens andre trenger ett eller flere år før de viser hva de kan. De som blomstrer villig første året, kan fint dyrkes som ettårige. Det gir en mer forutsigbar avling, for ingen planter rekker å forsvinne i løpet av vinteren.
Riddersporer blomstrer ofte godt første året, men når sjelden full høyde. Det er nesten en fordel. Fullvoksne riddersporer kan bli så store og kraftige at de blir vanskelige å bruke i buketter. Når de er litt mindre, er de helt perfekte, både i bed og i vase.
En av de beste til store vaser
Som snittblomst er riddersporer noe av det vakreste vi har til rompynt. De er kraftige, synes på avstand og gjør det enkelt å fylle store vaser og urner. Den rette blomsterformen er energisk og passer godt til fest, men fargene er sarte nok til at det ikke blir for høylytt. Du kan blande alle farger av riddersporer, og det blir vakkert uansett. Det er en påstand jeg lever godt med.
Når du høster hovedskuddet, svarer planten med å lage sideskudd. De blir mindre, men er nydelige i buketter, luftige og lette.
Enkle å lykkes med
Riddersporer spirer villig og er enkle å så, og måten vi dyrker dem på har gitt oss få utfordringer. De kan trenge litt støtte hvis de står vårært, men ellers har de vært overraskende robuste. Meldugg kan forekomme, men det har ikke vært noe problem når vi dyrker dem som ettårige.
I år har vi valgt ut tre sorter til frøsortimentet vårt. Rose Butterfly, på bildet over, er en lavere og luftig sort som er helt fantastisk i buketter. Astolat og Cherry Blossom White Bee er mer klassiske i veksten. Alle tre blomstrer villig første året.
Slik dyrker du riddersporer som ettårige
- Såing: Så inne tidlig på våren, eller rett ut når jorda er blitt lun. Vi sår inne for å ha kontroll på spiringen og hvor plantene havner.
- Spiring: Frøene spirer best kjølig, rundt 15–18 grader.
- Lys: Sett småplantene lyst etter spiring, så blir de sterke.
- Utplanting: Når faren for frost er over.
- Vokseplass: Sol til lett halvskygge, i næringsrik jord som drenerer godt.
- Støtte: Kan trenge oppbinding der det blåser.
- Høsting: Klipp hovedskuddet, så kommer det sideskudd med nye blomster.
- Vanning: Vann når det er tørt, men unngå at jorda blir for våt.
Liker du riddersporer, bør du også prøve de ettårige sommerriddersporene. Flere stauder finner du i kolleksjonen stauder.
